Brannsikring i verneområdet – retur av avtale før 21.12.!

Ein del av brannsikringstiltaka i verneområdet skal setjast i gang,

difor er avtalen mellom huseigarane og Lærdal kommune no sendt ut!

Vi viser til innleiinga av den utsende avtale:

«Lærdal kommune arbeider med brannsikringsplan for verneområdet. I fyrste omgang vert ca 300 trådlause detektorar med direkte samband til alarmsentralen i Florø montert i alle dei ca 160 hus og bygningar i det gamle bygningsmiljøet på Lærdalsøyri. Deretter kjem sprinkling av enkelte bygningar og bygningsmiljø i tillegg til andre tiltak dersom politikarane gjev klarsignal. Riksantikvaren og UNI-stiftinga har gitt betydelege tilskot til dette arbeidet. Dette skal gjennomførast etter avtale med huseigarane, men utan kostnad for den enkelte.»

Ver merksam på at avtalen skal returnerast seinast 21.12.2009.!

Ved spørsmål til avtalen, –
ta kontakt med Johnny Skjerping på mobil 90746103.

Avtaleteksten til brannsikring på Gamle Lærdalsøyri (via Lærdal Kommune sine nettsider)

nrk - brannsikring og demonstrasjon av vanntåkeanlegg

trykk her og sjå nrkvideo om brannsikring og vanntåkeanlegg

Ny bok av Claus Lindstrøm om Jan Ludolf Lund –

- frå «Vaskesetlelen» om snekkaren som tok med det bymessige til Lærdalsøyri: 

Fattiggutt og frimester. Jan Ludolf Lund “ en
snekker ved laugsvesenets slutning

av Claus Lindstrøm 

Bokbeskrivelse
I en del bygder i Indre og Midtre Sogn er det bevart en gruppe eldre bolighus med flere fellestrekk i utforming og detaljering, men som skiller seg klart ut fra den lokale bebyggelse, både i form og størrelse. Alle tilhører de den første halvdelen av 1800-tallet. Det har vært antatt at én og samme mester stod bak dem alle, nemlig snekkeren Jan Ludolf Lund (1809-1894), bergenser av fødsel, men med det meste av sin praksis i Sogn. Det er lite vi hittil har visst om ham, hans bakgrunn, liv og arbeid.  Dette er biografien om hans liv og virke.

«For første gang i norsk bygningshistorie får vi beskrivelse av en person som har stått for utførelsen av det vi vanligvis omtaler som ‹anonym arkitektur›.»«… ikke bare et betydelig bidrag til norsk arkitekturhistorie, men også en vakker bok.»
Professor Knut E. Larsen,  Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU

Claus Lindstrøm
ble utdannet arkitekt fra NTH i 1957. Han har hatt egen arkitektpraksis, og har blant annet arbeidet med planlegging
av nye boligområder og vern av eldre boligområder i Bergen og Sogn og Fjordane. Han har også vært involvert i restaurering og bevaring av kirker og profane bygninger, blant annet Håkonshallen i Bergen.

Lindstrøm har tidligere utgitt den kritikerroste boken Mellom øst og vest – eldre bygninger i Lærdal.

- den vart likevel ikkje for sal lokalt – ynskjer du å tinge boka:

Tapir Akademisk Forlag
Telefon: 73 59 32 08
Telefaks: 73 59 32 04
Nardov. 12, 7005 Trondheim
www.tapirforlag.no

Brannsikring av Verneområdet på Lærdalsøyri ansvar og kostnadsfordeling

Saka skal opp i Formannskapet 01.10.2009, sak nr 159/09.

www.laerdal.kommune.no  – vel «Politikk» på høgremenyen, og «Formannskapet» – bla fram til siste dato eller trykk på «synkande», – då kjem rett dato fram.

Melding 1.oktober:

Var tilstades på Formannskapsmøtet, og kan gje følgande melding: 

Saka vart lagt fram og vedteken – i tillegg som ekstra seint innkoma sak i går kveld, sak nr 166/09 – denne vart også vedteken ,- så no rekk kommunestyret å handsame den i dag. 
(Ingen av partia har vel rukke å drøfta sak 166/09 på førehand) 

Melding 2.oktober:

Set stor pris på at Møteboka frå møtet allereie er offentleggjort!

NIKU Rapport 34 Godt fungerende bevaringsområder Torill Nyseth – Johanne Sognnæs

«Som et forarbeid til kulturminneåret i 2009 tok Riksantikvaren i 2007 initiativ til å få laget en undersøkelse om godt fungerende bevaringsområder. Godt fungerende bevaringsområder er i denne samanheng en betegnelse for kultumiljø¸er som i stor grad har klart å bevare sin karakter inn i en tid preget av vekst, endring og modernisering, samtidig som de oppfattes som gode rammer rundt innbyggernes liv. På samtlige av de stedene vi har undersøkt er det konkrete prosjekter på gang som har som formål å ikke bare videreføre de kulturhistoriske verdiene, men også bidra til at stedene blir sosialt bærekraftige – de skal kunne romme mange aktiviteter og bruk, alt fra boliger, trafikk, sosiale møtesteder, ulike former for næringsvirksomhet og kulturelle aktiviteter. Dette innebærer at de også må tåle en viss utvikling og endring for å tilpasses nye behov og krav.»

Dette er starten av samandraget på rapporten som Toril Nyseth og Johanne Sognnæs har laga etter å ha undersøkt 14 bevaringsområde i 12 ulike kommunarar.
Dei har telefonintervjua sentrale nøkkelpersonar og gjennomførte også feltstudiar i 7 av områda, Lærdalsøyri var eit av desse.

Lenkja til rapporten:

http://niku.no/archive/niku/publikasjoner/NIKU%20Rapport%20pdf/Rapport_34_Godt_fungerende_bevaringsomrader.pdf